Livslgnen - hvordan leve med lgnen som delegger andres liv?

Hvordan er det mulig for en kvinne leve med livslgnen.
Hvordan kan hun leve et godt liv med vissheten om at hun har delagt livet til en annen med beskyldingene om at han har begtt straffbare handlinger mot henne og at hun selv er lidende pga. det?

Hun har dmt seg selv til et liv som offer.
Hva slags kvinne er i stand til gjre noe slikt, og leve resten av livet med det hun har gjort?

Ingen kjenner forhistorien til denne kvinnen, s vi vet ikke hva slags liv hun har levd fr hun kom flyttende hit for leve sammen med denne mannen. Men hun har beskrevet sine tidligere ektemenn i negative ordelag, og framstilt det slik at hun var et offer for de ogs. Hun var god og snill, mens de ikke behandlet henne likeverdig, med respekt og kjrlighet.

Min samboer har sagt at denne kvinnen levde som om hun var i en film, at det var noe klisjeaktig over henne som om hun levde gjennom roller. Men det framstr s ekte, s det virker ikke som det er roller hun tar p seg - som en skuespiller som gr inn i forskjellige roller men er en egen selvstendig person bak rollene. Det virker som hun ikke har denne klare identiteten bak rollen, og at det er rollene som har blitt henne og livet hennes.

Hvis denne hypotesen stemmer, s vil kvinnen ha vansker med beskrive hvordan hun tror andre tenker og opplever i konkrete situasjoner, hvis det krever athun m g ut av rollen hun lever i.( rollen hennes synes vre den snille, omsorgsfulle kvinnen som blir et lett offer for menn)

Hvordan tror hun det var vre mannen den gang han skjnte like etter at hun kom flyttende hit, at dette forholdet aldri kom til fungere? Hvilke alternativer hadde han, hva skulle han gjre?

Hvem var hennes andre ektemann? Det eneste jeg vet hun har sagt om han var at han var en "...-type", som gjr at folk hun snakker med selv gjr seg tanker om hvem han var, det er ikke hun som beskriver han konkret - hvem han er som menneske.
Hun har framstilt det slik at bde ektemann nr. 2 og min samboer begge egentlig elsker henne, og at det er hun som m forlate dem fordi de ikke er snille med henne.

Det tyder p at politiet opplever henne s troverdig i denne pstanden, at min samboer snakker for dve rer, nr han sier at han mistet alle flelsene for henne da hun etter andre samtale p Familiekontoret fortalte han at hun hadde "blitt tvunget til politiet" pga. at andre hadde "misoppfattet" ting hun hadde sagt om han. For han var dette en skjellsettende opplevelse som gjorde at hun ikke lenger klarte manipulere han med si at andre misoppfattet det hun sa, og hun klarte ikke lenger skape det flelsesmessige kaoset i han som hun tidligere hadde lyktes med for f han til synes synd p henne.


Det som ogs stemmer med denne hypotesen, er at det virker som folk m fortelle henne hva som er passende atferd i forhold til de flelsene og reaksjonene hun sier hun har. Det stemmer drlig at hun bevisst oppholder seg p steder der hun med strst sannsynlighet treffer p han som hun sier hun er livredd for.
Det virker ogs merkelig athun inviterte han og datteren hjem til seg etter bruddet mellom dem, fr han visste hva hun gikk og fortalte om han.


Videre stemmer det med denne hypotesen athun tilsynelatende kan skru flelsene og reaksjonene av og p som det passer for henne. Hun kan for eksempel under avhr grte og viste tydelige reaksjoner nr en konkret episode omtales. For senere si at denne episoden var uskyldig ment, uten merkbar emosjonell reaksjon i det hele tatt. Hun benekter ikke at episoden har funnet sted, men sier at det var uskyldig ment fra hennes side.


Et annet eksempel p hvordan hun vrir p faktisk informasjon og snur det til sin fordel, er hvordan hun manipulerer legen sin for f denne til bli bestyrket i troen p at hun er utsatt for trakassering og vold fra mannen.
Etter et avhr der hun fr vite at mannen benekter ha hatt sex med henne etter at han ble kjent med meg (etter den skjellesettende opplevelsen p Familiekontoret), sier hun til legen at han sier hun har vrt med p alt frivillig. Hun sier ikke sannheten, at han benekter enhver seksuell kontakt med henne, men underforsttt at det har vrt seksuell kontakt mellom dem og at det var frivillig fra hennes side.
Hun holderp forestillingen om at det skal ha vrt sex mellom dem - kanskje for unng at legen begynte underske om det faktisk kunne vre mulig at han hadde gjort det hun beskyldte han for? Slik jeg tolker det, unngr hun ved denne manvreringen at det stilles sprsml ved det hun har fortalt konkret - sprsmlet blir om det var frivillig eller ikke, og da er hun tilbake i den "komfortable offerrollen" igjen.

Hvis legen fikk vite at det ikke stemte det hun sa om at han nrmest drev telefonterror mot henne, at han ikke var besatt av f henne tilbake og at han benektet enhver seksuell kontakt med henne etter mars 06, kunne det tenkes at legen ville begynne tenke over hypotesen at kvinnen ly? At legen hentet fram fra hukommelsen ting hun visste om mannen (fra tiden som hans fastlege), at han var sterkt plaget av prolaps og isjias i perioden der han skal ha klart beg noenakrobatiske voldtekter.

Denne kvinnen fikk ogs legen til anta at mannen hadde bestilt flybilletter til et annet land enn dit flyturen faktisk var bestilt vren 07.Legen brukte den feilaktige informasjon som var blitt gitt av kvinnen (vr hypotese) og skrev det ned i journalen til mannen. Kvinnen utnyttet informasjon hun hadde ftt av mannen, og satt det inn i en plausibel historie med seg selv som hovedperson, som hun fortalte til legen. Legen satte ikke sprsmlstegn ved det kvinnen fortalte og anntok at det var denne ferieturen(som kvinnen hadde plassert seg selv inn i)mannen snakket om da han kom til legen for f legeattest for f pengene tilbake for flybilletten. (flybilletten finnes og vitner som kan bevitne hva denne turen egentlig handlet om).

Det virker som kvinnen utnytter all slags informasjon eller hendelser til lage historier omseg selv som hovedperson over temaet; den snille og omsorgsfulle kvinnen og den slemme mannen som vil ha henne koste hva det koste vil.

Hun hadde sagt mens de var sammen at hun gjerne ville ha barn men ikke med han. P arbeidsplassen fortalte hun etterp at det var han som hadde sagt at han gjene ville ha barn, men ikke medhenne, og framstilte seg som sjokkert over hans utsagn.
P Familiekontoret ble dette tatt opp igjen og da slik historien egentlig var, at det var hun som hadde sagt dette, og forklart det med at dette varnoe barekvinner kunne forst seg p.
Igjen: hun manipulerer med utsagn og hendelser slik at hun alltid sitter igjen som den "uskyldige" og snille, mens andre gjr dumme ting eller ikke skjnner seg p henne.

Dette er livslgnen hun lever p.

S lenge politiet ikke vil sl sprekker i denne livslgnen, og ser at det finnes alternative hypoteser og forklaringer p hennes atferd, s vil hun resten av livet leve i denne rollen og fortsette utnytte dagligdagse episoder til lage nye historier med seg selv i hovedrollen som offer.
Det vil sannsynligvis bli flere delagte liv liggende i veikanten etter henne.


Det er en bok som er skrevet om at det aldri er for sent f en lykkelig barndom. Med det menes at gr an omfortolke hendelser og opplevelser og sette de inn i en ny kontekst. Omvendt vil det ogs bety at det gr an for de fleste omfortolke hendelser og opplevelser, og sette de inn i den sammenhengen en synes passer best.

Denne kvinnen har skaffet seg informasjon om hvordan kvinner opplever vold i nre relasjoner, og hun refererer seg til det tidlig i historien sin.
I lpet av def mnd. disse var sammen skal hun ha blitt et offer for dette fenomenet, somfrte tilat han hadde slik psykisk makt over henne at han kunne utnytte henne i over et r etter at forholdet deres var over.

I flge henne, har dette ogs bidratt til at hun har svrt vanskelig for tidfeste voldtektene og overgrepene - som skal ha skjedd etter at forholdet deres var over. Hun er et utypisk offer for vold i nre relasjoner ved at hun gikk og fortalte mange om diverse overgrep. Hun gikk til politiet flere ganger p eget initiativ, bare for fortelle at hun var et offer og at hun var redd han. Samtidig som hun ogs p eget initativ invitertemannen og hans datter p middagsbesk! Og inviterte han mange ganger hjem til seg for hjelpe henne med diverse ting. Til og med postenhennes som kom til han, brydde hun seg ikke med omadressere.


Mange som opplever overgrep vil etter en tid, i bearbeidsingfasen, ske informasjon om hvordan andre har opplevd og kommet seg igjennom lignende hendelser.
Dette kan vre en rimlig forklaring p at hun refererer seg til artikkler og bker om emnet. Men hun har informasjonen klar og hun virker reflektert i forhold til den med en gang. De aller fleste voldsutsatte og voldtektsoffer bruker lang tid p kognitivt/intellektuelt klare nrme seg temaet fordi det vekker s sterke flelser og reaksjoner. For de fleste er selve opplevelsen av sjokk, krenkelse og skam knyttet voldtekt og overgrep s overveldende at en ikke klarer forholde seg kognitivt og intellektuelt til opplevelsene p lang tid. Man skal ha god kontroll p flelsene sine nr man kan behandle stoff om emnet p en kognitivt reflektert mte, slik denne kvinnen viser hun gjr like etter at hun har ftt diagnosen PTSD av legen.

En alternativ forklaring p hennes litterre henvisninger og faktahenvisninger, kan vre at dette er et tema som har engasjert henne i lang tid og som hun har skaffet seg god informasjon om.
Kan det vre slik at denne kvinnen har skt etter informasjon for forst seg selv, og at hun synes hun kjenner seg igjen i beskrivelsene av kvinner som er offer for menn? Og at hun s, nr nok et forhold gr i opplsning, tolker hendelser inn i denne konteksten. dvs. at det ikke er noe galt medhenne som gjr at forholdene ryker, men at det er mennene hun treffer som gjr at hun aldri fr det livet hun drmmer om sammen med en mann.

Trivielle og mindre trivielle hendelser blir n refortolket og satt inn i denne konteksten og vips s har hun bde svaret p at det nok en gang gikk galt og hun forblir den snille/gode som ble utnyttet av en slem mann (offerrollen)

Alle lager vi fortellinger av vre liv, slik at vi selv ser hendelser i sammenheng for forst. I stedet for se p seg selv og sin rolle i det at forholdene ryker, s finner denne kvinnen forklaringen i mennene, at de utnytter henne og er slemme med henne p forskjellige mter.
I hennes verden virker det ikke som det er rom for at hun kan gjre feil eller vre et menneske som noen slutter vre glad i. Hun synes avhengig av beholde bildet av seg selv som et godt og omsorgsfullt menneske som blir offer for kontrollerende, utnyttende og voldelige menn.

For krydre det ekstra og kanskje ogs for hevne seg p han som ville avsluttet forholdet til henne og som raskt fant seg en ny kvinne, s flytter hun refortolkede hendelser i tid; seksuell aktivitet som hun var en likeverdig part i, er blitt til utnytting og vold, og hendelser er forskjvet i tid til etter at forholdet deres var over. Dette vil forklare hvorfor hun beskriver hendelser i detalj. For mye av det hun beskriver har skjedd i virkeligheten, men med henne som en likeverdig part og p andre tidspunkt enn det hun beskriver.



Jeg blir nok n (igjen) beskyldt for angripe et uskyldig offer og for beskytte/unnskyldeen manipulerende mann. Men hva hvis jeg er inne p sannheten om henne? At dette er en kvinne som lever i livslgnen sin og at hun ikke har alternative mter vre seg selv/leve livet sitt p? At hennes selvbilde ikke rommer kritikk/selvkritikk, det m alltid vre andre sin skyld hvis hun opplever noe vondt og/eller at livet ikke blir slik hun nsker.

Hun er drmmekvinnen som hver gang mter p en slem mann.


Diagnose som maktmiddel

Hvordan forholder politiet seg til diagnoser som blir satt av lege og som det vises til som bevis for at en kvinne snakker sant om vold og voldtekter?

Det virker ut fra min erfaring i saken til min samboer, at politiet ikke finner grunn til vurdere selv grunnlaget for at diagnoser blir satt.
Samtidig er det ingen andre enn politiet som kan stille sprsml ved og be om forklaring p hvorfor en diagnose, som forutsetter at faktiske hendelser skal ha skjedd, blir satt. Mannen som blir utpekt som forbryter har ingen anledning til klage p diagnoser satt p et annet menneske.

En kvinne som kommer flyttende til et nytt sted og fr seg ny lege, kan fortelle sin historie slik det passer for henne. Legen har ingen forkunnskaper om kvinnen, hennes familie eller bakgrunn, og er irealitetenuten mulighet til sjekke sannhetsgehalten idet kvinnen sier. Det blir stole p inntrykket legen fr av kvinnen itimen.
Nr kvinnen s forteller om en kontrollerende mann og om overgrep, s er det kun kvinnens fortellinger og hennes framviste reaksjoner legen har forholde seg til.
Hvordan kan legen vite at kvinnens historie er objektivt sann, og at hennes beskrevne reaksjoner i legetimene, faktisk stemmer det det hun viser av atferd utenfor legetimene?

Legen har ingen mulighet til sjekke det.. Diagnoser som forutsetter at hun har vrt utsatt for vold/ovegrep bygger kun p det kvinnen selv sier til legen.

Hvordan kan politiet s bruke diagnosen som sannhetsbevis p at kvinnen snakker sant- nr det ikke finnes et fysisk, konkret bevis?

Blir historiene sanne ved at kvinnens vitner gjentar det hun har fortalt dem. Hvis hun har framstilt mannen som voldelig og manipulerende til de hun utpeker som vitner - betyr det for politiet at historiene hun har fortalt er sanne?
Det virker p meg som politiet ikke evner se kvinners manipulerende spill, der de frst sprer lgner og bygger opp et nytt bilde av mannen i omgangkretsen, for s i neste omgang vise til disse vitnenes utsagn som bevis p at hun snakker sant. (de ogs sier han er snn - uten se at de sier det fordi hun har sagt det til dem frst)

Hvorfor kan ikke politiet etterprve om det faktisk er slikhunsier? Om erfaringer med andre som kjenner henne - ikke kun de hun selv utpeker som vitner - stemmer med det hun sier.

Det virker som det er utenkelig for politiet etterprve det kvinnen sier hun har av flelser og reaksjoner. Hvis hun er s redd for oppholde seg bestemte steder at hun fr legen til ringe arbeidsgiver for be om tilrettelegging, er det da ikke interessant for politiet om arbeidsgivers faktiske erfaring med kvinnes konkrete atferd er slik hun selv sier?Verken legen eller politiet fr vite at hun gr rett fra legetimen til det stedet hun sa hun var s redd for oppholde seg,og at kollegaer opplevde det som ren maktdemonstrasjon.
Legen er fortsatt overbevist om at kvinnen var livredd for oppholdet seg i det huset, av redsel for mte p sin overgriper. Legen fr ikke vite at kvinnen daglig oppholdet seg der.
Politiet bruker tilretteleggingen som bevis p at hun har posttraumatiskestressreaksjoner som er s sterke at hun til og med m ha tilrettelegging av arbeidssituasjonen.
Ingen av de har sjekket kvinnes faktiske atferd!

I eventyret om jenta som ropte ulv, ulv, s sluttet folk tro p henne, etter at degang p gang sprang opp for hjelpe,for s oppdage at hun hadde lurt dem - detvar ingen ulv.
I historien jeg forteller om, er det ingen- heller ikke politiet - som sjekker om "ulven" virkelig er der eller om han kan ha vrt der. Alle bare godtar at det er sant det hun sier og fortsetter tro p at hun er utsatt for fare hver gang hun roper.

Diagnoser som forutsetter at faktiske hendelser skal ha skjedd, m politiet kunne sjekke validiteten av gjennom etterprve om det faktisk kan ha skjedd det kvinnen sier, i stedet for vise til diagnosen som bevis p at det er sant det hun sier.

--Hun ropte jo ulv, da m ulven ha vrt der--

Rettssikkerhet?

Politiet skal etterforske og ptalemyndigheten (politiadvokat/statsadvokat) avgjr om og evt. hvilken tiltale som skal taes ut. Ptalemyndigheten gjr sin jobb ut fra de sakspapirene som foreligger. Slik har jeg forsttt at systemet fungerer.

Det str visstnok at politiet skal klargjre bde det som taler for og det som taler mot den mistenkte. Men hvilken garanti har vi for at det skjer? Hva slags kvalitetskontroll finnes med politiets arbeid?

 

I saken mot min samboer, opplevde vi at politiet med en gang definerte kvinnen som volds/voldtektsoffer og mannen som forbryter. Det var politiet som avgjorde hvem de ville avhre som vitner, og det var politiet som avgjorde hva som skulle med, og p hvilken mte i vitnemlet.

Politiet mente det ikke var ndvendig avhre meg, enda jeg hadde gitt de informasjom om atferd hos denne kvinnen som etter mitt skjnn var svrt lite forenlig med at hun skulle ha vrt usatt for noe som helst vondt fra min samboer. De sendte saken fra seg til ptalemyndigheten uten bl.a. avhr av meg og flere andre min samboer hadde bedt de avhre pga. at vi satt med informasjon som ikke stemte med det kvinnen sa.

Nesten et r etter at saken var i gang, ringte etterforskeren og spurte om jeg ville la meg avhre. Hun gav tydelig inntrykk av at det var politijuristen som hadde bedt om det, og hun opplyste grundig at jeg ikke trengte vitne.

Under avhret var ingen ting relevant av de opplysningene jeg hadde om hva denne kvinnen hadde sagt og gjort som var sterkt uforenlig med at hun hadde vrt utsatt for noe straffbart fra min samboer. Alt ble av etterforskeren avfeid med at slik reagerte offer for vold i nre relasjoner. Hun tolket bde det at kvinnen hadde gtt rundt og fortalt om diverese overgrep til for henne strategisk plasserte personer i lokalsamfunnet (alts rekrenkelse og mobbing/psykisk terror mot mannen) og samtidig at hun var et klassisk offer for vold i nre relasjoner som holdt maska utad og led i stillhet. Begge disse diamentralt forskjellige vremtene mente etterforskeren et og samme offer kunne ha, og fortsatt framst som s troverdig at det ikke var grunn til sjekke pstandene nyere.

Etterforskeren opptrdte mere som en desperat forsvarsadvokat enn som objektiv etterforsker. Hun hadde en liten notisblokk ved siden av seg og det var det hun hadde skrevet der hun ville ha med i avhret. Det var ikke det jeg mente var relevant for opplyse saken som ble skrevet ned, men det hun mente var relevant f svar p.

I frustrasjon skrev jeg et langt notat etter avhret med de momentene jeg mente var viktige. Men de kom alts ikke til politiadvokaten. Et annet vitne som ble avhrt i denne runden et r etter at saken startet, hadde opplevd seg direkte manipulert av etterforskeren og gjorde det samme som meg (uten at vi visste om hverandres reaksjon), skrev ned sine frustrasjoner.

Lensmannen sa etterp at det er vitnet sitt ansvar bde f med det en mener er relevant og ikke skrive under p ting en ikke helt kan st inne for. Dette blir for meg en illusorisk forestilling om et rettsapparat som uhildet sker f fram sannheten, der vitnene blir mtt med nysgjerrighet og penhet av etterforskeren. Erfaringen min tilsier heller at politiet bruker vitner til f fram den informasjonen som passer best i forhold til hypotesen, enten det gjelder vri p vitnemlene, unnlate ta med informasjon eller legge ordene i munnen p vitnet gjerne slik at vitnet selv ikke klarer se sammenhengen dette blir satt inn i (manipulering av vitner).

Etter mitt skjnn betyr denne framgangsmten hos politiet, at nr etterforskeren har tunnelsyn og bestemt seg for hva som er sant, s har mannen ingen mulighet til f fram andre moment og vinklinger til den/de som sitter og vurderer bevisene. Det er politietterforskeren som siler informasjonen (og vinkler saken) til ptalemyndigheten.

Ptalemyndigheten er prisgitt den jobben etterforskeren har gjort.

Hvorfor tas ikke avhrene opp p tape i tillegg til at det skrives? Da hadde man bde muligheten til foreta kontroller av etterforskerne for sjekke om de tok ut det relevante av hva vitnene sa. I tillegg kunne politijuristene ha dette som materiale i saker der pstand str mot pstand. Det er kanskje ofte i detaljene at lgnere avslres.

Det er for meg uforstelig at det ikke er standard praksis ta avhrene opp p tape/video.

Slik det er n kan politietterforskerene ogs hevde ikke ha ftt informasjon, ikke sagt etc..

Med andre ord kvalitetssikringen ville vrt betydelig bedre med lyd/videoopptak av avhrene.

Er det rart mange saker blir henlagt pga. bevisets stilling?

 

Kvinnelig offer eller kynisk bedragerske?

Leser i Dagbladet i dag om en mann som sitter i fengsel, dmt for vold og overgep mot ekskona. Han er dmt fordi konas historie var troverdig. S troverdig at politiet ikke trengte etterprve pstandene hennes.

Ja, det virker som det er slik politi og rettsvesen fungerer. Det er utenkelig at kvinner kan fremsette slike pstander uten at de er sanne. Det ser ut som politi og rettsvesen mener at kvinner per definisjon er mere sannferdige og gode av natur enn menn.

Kvinners makt ligger i styre flelsene sine slik at de vekker de riktige instinktene i andre. Alle vil hjelpe et offer, spesielt nr de framstr som hjelpelse og svake. Det virker som den sunne skepsisen blir borte nr en kvinne forteller at hun er utsatt for overgrep nr hun samtidig vekker de riktige flelsene hos tilhreren. Jeg husker fortsatt etterforskeren som sa hun ikke kunne stille kritiske sprsml til et voldtektsoffer (kvinnen var per definisjon offer nr hun hadde fortalt om overgrep). Og lensmannen som i den ene setningen sa at mannen mtte ha besksforbud og kvinnen voldsalarm fordi hun var redd for mannen, for i neste setning forklare at grunnen til at kvinnen nesten daglig hadde begynt oppholde seg der hun med strst sannsynlighet ville mte p mannen, var at hunden hennes likte vre der. Hva slags redsel er dette? Har hun av- og p-knapp p den, eller er den der kun nr hun snakker om den? Dette er den samme kvinnen som fikk politietterforskeren til tolke tilfeldige hendelser som at mannen forfulgte henne, da han kjrende fra dette omrdet.

Min erfaring er at politiet ikke er interessert i sjekke ut andre muligheter nr en kvinne hevder vre utsatt for vold eller overgrep. I saken til min samboer virker det som politiet la alt som ikke passet med hypotesen i skuffen eller avfeide det som irrelevant.

Nt telefonutskriften kom og den viste at det ikke var slik hun hadde hevdet bde til politi og legen, s konfronteres ikke hun med det. Telefonutskriften blir et ikke-tema. Den er blitt irrelevant.

Nr min samboer viser politiet en internettprofil som kvinnen var aktiv p bde mens de var sammen og etterp, s sjekkes ikke den. Den var s lite relevant - selv om politiet hevder at min samboer var kontrollerende og manipulerende overfor denne kvinnen- at det ikke skrives ned i avhret en gang. Derimot forsvinner profilen fra internett under 24 timer etter at politiet fikk informasjon om den. Senere hevder etterforskeren at det var en tilfeldighet at denne profilen forsvant fra internett med en gang politiet fikk beskjed om sjekke den. Men selv om det var en tilfeldighet, s unnskylder ikke det politiet fra ikke ha sjekket opp om det var sant at denne kvinnen sjattet uhindret med andre bde mens hun bodde sammen med mannen og etterp. Politiet fortsetter i stedet framstille mannen som kontrollerende og manipulerende.

Senere mener politiet at min samboer i trd med sin kontroll/overvkning av kvinnen, har forskt hakke seg inn p hennes data. Hun har da bde hevdet at han hadde passordet hennes, og at han skal ha forskt hakke seg inn p hennes adresse med feil passord s mange ganger at hennes konto var blitt sperret (etter at han fikk besksforbud).

P meg virker det som denne kvinnen er en mester i komme opp med troverdige forklaringer p hver enkelt episode. Men det mangler indre logikk/konsistens hvis en ser alle episodene/forlaringene i sammenheng.

Igjen, s hadde jeg forventet at politietterforskere nettopp skulle se slike krumspring. Denne kvinnen fikk et datafirma til bekrefte at hennes epostkonto var blitt sperret pga. at det var logget p med feil passord - etter at min samboer fikk besksforbud. Alts da hun ikke lenger kunne kontakte han for hjelp med sin data, slik hun tidligere hadde gjort. For politiet var det en bekreftelse p at han hadde prvd hakke seg inn for drive overvkning av henne. Han skulle da ha vrt s dum at han i denne perioden brukte feil passord nr han hadde til hensikt kontrollere henne! Politiet s ikke koblingen opp mot det han hele tiden hadde hevdet - at hun skte hjelp hos han for dataproblem, men n hadde hun ikke lenger den muligheten. Og for unng f fokuset p seg selv og avslre seg selv ved vise at hun hadde skt hjelp hos han, s kommer hun opp med en ny historie som politiet tolker inn i bildet av mannen som svrt manipulerende og kontrollerende.

For oss er det umulig prve forklare slike sammenhenger til politiet, fordi det blir oppfattet som angrep p et uskyldig offer. Det virker helt utenkelig for politiet at kvinner kan vre kyniske og beregnende bak den ytre faseden av uskyldig offer.

Kvinner manipulerer ikke, de er offer for mannlig manipulasjon.

Hvor naive kan politiet tillate seg vre?

Desverre er det ogs slik at politiet, hvis de frst har begtt feil ved ha hatt tunnelsyn i etterforskningen og unnlatt f fram alle fakta i saken, med stor sannsynlighet vil kjempe for at deres syn/hypotese var rett. Det virker som selvkritikk er et ukjent fenomen i politiet. Da er det heller kollektivt hukommelsestap som inntreffer og/eller de forsetter klamre seg til troen p at det var bare fellende bevis som manglet - mannen var nok skyldig, i alle fall i noe.

 

 

 

Kvinners vold mot menn



Da politiet startet sin etterforskning, virket det som de umiddelbart kjpte hennes historie. Rollene var fordelte med en gang: hun var offer - han var en manipulerende psykopatisk forbryter. Alle hans paniske forsk p ta til motmle mot dette bildet av han og de historiene hun fortalte, ble tolket inn i bildet av han som manipulerende og voldelig, og ble en bekreftelse p at det hun sa om han var sant.
Med dette fikk hun fokuset bort fra seg selv og den manglende indre konsistensen/logikken i hennes historier. Var det noe som ikke stemte, eller vitner som kunne berette om andre ting, s var svaret til politiet at det var irrelevant, at dette var det kun han som sa eller s var vitnene manipulerte av han. Etterforskeren gikk s langt som si at det ikke kunne stilles kritiske sprsml til et voldtekstoffer.

Dette har resultert at det ved siden av saksmappa til politiet er en "bilagsmappe", der alle momentene som politiet avfeide og ikke ville ha med i vitneforklaringene ligger. Disse bilagene ble etter advokatens rd heller ikke sendt til politiadvokaten, da alle moment som kunne sverte kvinnen, ble oppfattet som angrep p offeret. Vi kunne med andre ord ikke f fram hendelser/erfaringer med kvinnen som sdde tvil om hennes pstander, fordi det ble oppfattet som angrep p henne. Og det ville sl tilbake mot mannen, da politiet hadde kjpt framstillingen av han som manipulerende.

Etterforskerens overordnede fortalte senere at det var vitnene sin plikt f med detde mente var relevant for saken. Men i dette tilfelle m vi fysisk ha tatt over tastaturet for f det med. Uavhengige av hverandre skrev to vitner umiddelbart etter avhrene ned sine frustrasjoner over det de opplevde som manipulering og minimalisering av egen opplevelser. Et tredje vitne ble skremt til taushet med at hun kunne miste jobben sin hvis hun sa noe ufordelaktig om offeret. Og fikk klar beskjed om be offeret om unnskyldning for det hun hadde sagt om henne (egen opplevelser med offeret). Den fjerde som vitnet for mannen, sa at det var ingen tvil om hvilken meningetterforskeren hadde.

Jeg trodde i min naivitet at politiets oppgave var klargjre saken objektivt sett, bde det som talte mot og det som talte for den mistenkte.
Men det gjelder tydeligvis ikke nr en kvinne har sagt hun er voldtatt.

Vi opplevde at politiet overhodet ikke var interessert i noe som talte for at mannen snakket sant.
Til og med objektive bevis som ikke stemte med det kvinnen fortalte ble forlagt i skuffen i stedet for at hun ble konfrontert med de.
Derimotvar det viktig for politiet prve f fram at hun hadde lidd som et offer i lang tid under denne mannen uten klare si i fra om det. Samtidig som det var dokumentert at hun hadde snakket med "gud og hverman" om han og beskyldt han for mange ting, siden han frste gangen ville avslutte forholdet til henne.

Det er ogs et mysterium hvorfor politiet festet strre lit det det hun fortalte om seksuelle overgrep mot seg selv, enn det hun hadde beskyldt han for av andre ting. Er det mere alvorlig beg overgrep mot kvinner enn mot barn?

Hvordan er det mulig f fram sannheten i slike saker nr den ene parten beskyttes av myndighetene?
Nr forsk p f fram hva som egentlig har skjedd blir tolket som angrep p offeret. Og det blir oppfattet som krenkende beskrive konkrete opplevelser en har med en kvinne som sier hun har vrt utsatt for overgrep! Mannen i denne saken fikk til stadighet hre at det var kun var han som pstod ting om henne. Men var det ikke ogs snn at det kun var hun som pstod ting om han?

Kvinnen var tydeligvis mere troverdig i politiets yne, og hun viste de riktige flelsene.
Det kan nesten virke som politiet tror kvinner er mere sannferdige enn menn, eller at de klarer avgjre hvem som snakker sant ved se p dem (reaksjonene deres). Og har kvinnen gjort den genistreken at hun har forberedt sitt publikum i forkant ved "endre identiteten" hans til vre voldelig, s blir de normale krisereaksjonenenr han blir konfrontert med pstandene tolket som bevis p at hun snakket sant.
Og det virker som politiet ikke seralternative motiver for kvinner til komme medbeskyldninger motmenn, enn at det er sant det de forteller.

Politiet ser da ikke at de med slike holdninger kan bli lurt og utnyttet i kvinners kamp mot menn. Ved at kvinnen fr politiet til tro at det er mannen som manipulerer, s fr de fokuset bort fra seg selv og egen manipulering.

Dette kan skje nr politiet med en gang lser seg til en hypotese. Da handler det kun om bevise hypotesen, ikke klargjre saken.

Men dette skjer jo ikke i Norge, kun i land vi ikke liker sammenligne oss med.
Her er det snn, at nr en kvinne sier at en mann har forgrepet seg p henne, og politiet synes kvinnen virker troverdig, ja da er det snn...

Det kan ogs se ut som politiet mener beskyldningene blir sannere ved at de fortelles til flere personer. At politiethar en tese om at en lgn blir sannhetved atden fortelles mange nok ganger til forskjellige personer.
Er det virkelig et sannhetskriterium at kvinnen har fortalt at mannen har forgrepet seg p henne til mange personer, og gjerne "strategisk" plasserte personer?
Vil en kvinne delegge for en mann, er det ikke hvem som helst man snakker med, men folk i posisjoner og med makt.


Sett fra min posisjon, kan kvinner utve psykisk terror mot en mann med myndighetenes velsignelse og beskyttelse!

Hei!

Jeg er ny i dette gamet med blogging. Men jeg nsker p denne mten fortelle om opplevelser med det norske rettssystemet, om kvinnelige psykopater som utnytter godtroende folk til bde knekke andre og til oppn fordeler for seg selv, og et politi og rettsvesen som framstr som stupiditeten selv og som marionettedukker.
Dette er en av de "umulige historiene", som jeg heller ikke trodde var mulig, fr jeg for noen r siden ble del av en slik historie.

Historien handler om en mann som ble forelsket i en kvinne. Da han ville avslutte forholdet startet hun en svertekampanje, og framstilte det slik at det var hun som ville ut av forholdet. Svertekampanjen foregikk bak hans rygg, og fikk han nyss om det som ble sagt var hennes forklaring alltid at noen mtte ha misforsttt eller det var andre (som hun visste han ikke likte) som stod bakutsagnene. Og han fortsatte stille opp for henne nr hun trengte hjelp, uvitende om at hun til andre fortalte at han kom og forgrep seg p henne de gangenehun selv hadde bedt han p besk under pskudd av at hun trengte hjelp med et eller annet.
Etter at mannen etablerte seg i et nytt forhold intensivertes svertekampanjen.
Hun viklet seg inn i et nett av lgner og det hele kuliminerer med at hun anklager han for alt fra konomisk utnytting, incest, vold og voldtekter.
Hun fr voldsalarm og han besksforbud, og hun er garantert et "pusterom" med tanke p nettet av lgner som begynte snre seg sammen rundt henne.N fr hun fokuset vekk fra det og hun slipper mtte forklare seg overfor han mht. alle ryktene som han hrer om seg selv.

Er det virkelig mulig at kvinner kan beskylde menn for vold og voldtekter, og fortelle om det over tid til forskjellige personer, uten at det har skjedd noe som helst?

Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)

Les mer i arkivet Mai 2009 April 2009
hits